Amerikanske Bosco vant bronsemedaljen ved OL i Rio 2016. Han planla opprinnelig å bryte gjennom seg selv igjen ved Paralympics i Tokyo i 2020 og strebe etter bedre resultater. Men jeg hadde ikke forventet at jeg under treningsprosessen møtte en ulykke. Denne ulykken ødela ikke bare karrieren hennes i Tokyo, men sådde også tvil om sykkelkarrieren hennes i lang tid. For etter ulykken lå hun lenge i koma på grunn av hodeskallebrudd og hjerneskade, og det tok seks måneder med påfølgende behandling. Under denne prosessen bodde slektninger og venner hos henne og fikk henne til slutt ut av problemene.
Så snart restitusjonsperioden etter operasjonen var over, begynte hun å trene for hele spillet. Styrken ble faktisk ikke dårligere på grunn av ulykken. Hun er praktisk talt feilfri på veien, og vant rygg-mot-rygg UCI-verdensmesterskap i landeveisløp og tidskjøring i 2022 og 2023, og plukket opp en rekke medaljer på banen. Men å kunne sprint igjen i Paris Paralympics er hennes endelige mål.
Det var med denne troen at Bosco, 37-åringen, oppnådde det endelige resultatet i kvinners C4 Individual Time Trial (ITT) på den første dagen av Paris 2024 Paralympic Games. Da hun hentet gullmedaljen iført Team USAs sykkeltrøye, kunne hun ikke annet enn å ha røde øyne. Dette er en gullmedalje som jeg har ventet på i åtte år. Den andre sølvmedaljen ble vunnet av Meg Lemmon, som hadde på seg en australsk sykkeltrøye, og den sveitsiske spilleren Franziska Martielle Dorig vant til slutt bronsemedaljen.
Som Bosco sa, du kan ikke stoppe av noen grunn, for når du først stopper, betyr det at du kanskje ikke kan starte på nytt. Så lenge du løper, kan du til slutt krysse målstreken!
